HVORFOR KLENGER BIOTECH-FOLKET? OM KLYNGER AV MENNESKER, KOMPETANSE OG OVERFØRING AV KUNNSKAP
Charlie klenger hengivent dagen lang, men ikke for å få tilført en smule visdom som matmor eller matfar besitter. Han vil bare ha litt fysisk og følelsesmessig kontakt og bekreftelse på at vi er glad i ham; at han er en del av flokken. Responsen fra en glad og ferdigklødd og tilfreds hund kan ikke misforstås. Den kvitterer spontant med logring og godlyder av ymse slag.
Mennesker tvinges sammen i grupper i noen tilfeller. Obligatorisk skolegang er et mildt tvangsinngrep; innesperring i fengsler og anstalter er et strengt. Staten griper altså inn med loven i hånd for at barn og unge skal få tilført kunnskap om de vil eller ikke, og det regnes kun som et overgrep blant de skoletrøtte! Når det gjelder soning i fengsler, stiller saken seg noe annerledes. Hensikten med å samle forbrytere i klynger er neppe å fremme overføring av forbrytersk kunnskap. Men det skjer daglig innen det som kalles kriminalomsorgen på humanistisk nytale (newspeak). En mønsterfange som David Toska på åpen soning kan som habil sjakkspiller sette systemet sjakk matt. Fengselsbetjentene har liten mulighet til å hindre at den lusekoftekledde bankraneren bedriver kunnskapsoverføring til sine mindre begavede motspillere ved sjakkbrettet. Kamuflert som heftige bondeangrep kan Toska i ro og mak lære sine disipler opp i lyssky virksomhet og mørkets gjerninger. Etter endt soning kommer underverden på banen med karrieretilbud det er vanskelig å takke nei til for en stakkars cand.krim fra Toskas sjakkakademi.
Så enkelt er det ikke for oss mennesker. Vi søker til andre av vår art av grunner som ikke bare er knyttet til fysiske og følelsesmessige behov. Hva kan så disse andre grunnene være? En opplagt kandidat kan være et ønske om materiell og økonomisk vinning. Profittmotivet gjør at mennesker søker sammen og arbeider mot felles mål på tvers av personlige preferanser. Det kan f.eks skje når investorer inngår strategiske allianser i næringslivet. God kjemi mellom folk kan selvsagt være en fordel, men måloppnåelse i form av profitt er viktigere for kapitalens kjøtere.
La oss flytte blikket bakover i historien, til tidligere tiders storpolitikk. Jaltakonferansen mellom de allierte partene under den 2. verdenskrig fant sted tidlig i februar 1945 . Konferansen kan tjene som et ekstremt eksempel på hva en ekstrem situasjonen kan føre til av samarbeid. Ganske fiendtlig innstilte statsledere så fordelen av å søke sammen mot en felles trussel. Motivasjonen ble ikke formulert formelt, men den lyder:
Min fiende (Tyskland) sin fiende (Sovjetunionen/Storbritania/USA) er min venn.
Mennesker tvinges sammen i grupper i noen tilfeller. Obligatorisk skolegang er et mildt tvangsinngrep; innesperring i fengsler og anstalter er et strengt. Staten griper altså inn med loven i hånd for at barn og unge skal få tilført kunnskap om de vil eller ikke, og det regnes kun som et overgrep blant de skoletrøtte! Når det gjelder soning i fengsler, stiller saken seg noe annerledes. Hensikten med å samle forbrytere i klynger er neppe å fremme overføring av forbrytersk kunnskap. Men det skjer daglig innen det som kalles kriminalomsorgen på humanistisk nytale (newspeak). En mønsterfange som David Toska på åpen soning kan som habil sjakkspiller sette systemet sjakk matt. Fengselsbetjentene har liten mulighet til å hindre at den lusekoftekledde bankraneren bedriver kunnskapsoverføring til sine mindre begavede motspillere ved sjakkbrettet. Kamuflert som heftige bondeangrep kan Toska i ro og mak lære sine disipler opp i lyssky virksomhet og mørkets gjerninger. Etter endt soning kommer underverden på banen med karrieretilbud det er vanskelig å takke nei til for en stakkars cand.krim fra Toskas sjakkakademi.
![]() |
Kunnskapsoverføring pågår Men hvorfor klenger biotech-folket på hverandre og danner klynger helt frivillig? Er det profittjag, prestisje, sans for et spennende og sterkt faglig miljø eller rett og slett forskertrang og en uslokkelig kunnskapstørst som driver mange PhD-kandidater (med bakgrunn fra kjemi, farmasi, biomedisin, biofysikk, biostatistikk, bioinformatikk eller bioteknologi) til å jobbe fletta av seg? Og hva med nerdene av Aspberger-typen? De finnes også i disse klenge-klyngene; mennesker som avskyr sosial nærkontakt av enhver art. Merkelig nok blomstrer de som aldri før i dette miljøet. Kanskje fordi 'fagidiot' er en hedersbetegnelse i disse kretser? La oss oppsøke en typisk biotech-klynge i hovedstaden som ganske riktig ikke heter Oslo Kreft Klynge, men Oslo Cancer Cluster, eventuelt Innovation Park eller Incubator som tilføyelse. Her har noen vært i Silicon Valley og notert ned fancy og inspirerende ord! Ikke desto mindre – alt som kan krype og gå er med i klyngen, alt fra universitetsinstitutter og Big Pharma til små, innovative grūnder-bedrifter.
(scroll helt til bunns)
Eksempel på klynge
Klyngen over er lokalisert i Radiumhospitalets nabolag på Montebello ('Heisann Montebello' og Trond Kirkevaag – fred over hans minne). Det finnes også noe som kalles Radforsk (The Radium Hospital Research Foundation). De produserer stadig podcaster (på Podcast Radium) som kaster lys over hva biotech-miljøet i Norge sysler med sett fra kreftforskningens ståsted. Lytt, lær og bli klok! Noen av de hittil 32 episodene fokuserer på selskaper som PCI Biotech som er undertegnedes favoritt (mer om det i en senere publiseringer). http://radforsk.no/podcast/
Noen vitenskapsmenn har avskydd å bli påvirket av andres ideer og på det vis tape sin originalitet. Matematikeren John Forbes Nash jr (født 13. juni 1928, død 23. mai 2015) er et slikt tilfelle. Ikke desto mindre ble hans geniale ideer innen spillteori belønnet med Nobelprisen i økonomi i 1994. John Nash ønsket ikke å bli påvirket av økonomer, og han åpnet neppe en bok om økonomisk teori. Han ville for all del ikke la seg kontaminere av dårlige ideer! Noen husker kanskje boken og filmen av samme navn: A Beautiful Mind? Historien om et matematiske geni som blir rammet av schizofreni. Her møter vi John Forbes Nash jr. i egen, sær person.
≔ pappus |
Interessant skråblikk på menneskelig dynamikk.
SvarSlettGabriel V. Andreassen.